He said, “Surely they are my people,
children who will be true to me”;
and so he became their Savior.
In all their distress he too was distressed,
and the angel of his presence saved them.
In his love and mercy he redeemed them;
he lifted them up and carried them
all the days of old.
Yet they rebelled
and grieved his Holy Spirit.
So he turned and became their enemy
and he himself fought against them.
- Isaiah 63:8-10
Do not let any unwholesome talk come out of your mouths, but only what is helpful for building others up according to their needs, that it may benefit those who listen. And do not grieve the Holy Spirit of God, with whom you were sealed for the day of redemption. Get rid of all bitterness, rage and anger, brawling and slander, along with every form of malice. Be kind and compassionate to one another, forgiving each other, just as in Christ God forgave you.
- Ephesians 4:29-32
The two Scriptures above are the only mentions of grieving the Holy Spirit. The first, from Isaiah, could provide some sort of a definition, in that if we rebel against God, turn from God and His Commandments as the people of Israel did, then we have also grieved the Holy Spirit.
But in looking online, you can get such a variety of definitions that it will make your head swim. Some confuse grieving with blaspheming, which is wrong. Some take the paragraph in Ephesians 4 and equate grieving the Holy Spirit to doing the rest of the things in the paragraph. I might think they were right if you listed grieving the Holy Spirit first or last and maybe added a phrase like “in other words.”
I have read some people define it as getting in the way of the work of the Holy Spirit. But how do you know that you are doing that? Okay, if you see a miracle and try to shout down those calling it a miracle. Even a God Made Coincidence (GMC) can be the work of the Holy Spirit and calling it a mere coincidence negates Gods work in our lives.
I have read where people took Bible verses from throughout the New Testament and related those verses to the Holy Spirit being “sad.” Really?!
I have been a Presbyterian for over seventy years, a church member for nearly sixty, and many Presbyterians are afraid of the Holy Spirit. They see the far extreme of Pentecostals and they would rather watch a “Halloween” movie marathon or a “Friday the 13th” movie marathon than expose themselves to faith healing, speaking in tongues, and do not mention snake charming. … I said not to mention that. You throw her hands in the air in a Presbyterian church and they might have an emergency meeting of the session to get you excommunicated. Oops, that might be going too far, especially if you are one of those putting a lot of money in the offering plate.
But I have equated, probably wrongly, the concept of sending everything to a team or committee as grieving the Holy Spirit. The Holy Spirit touches your heart, but to have the church sponsor it, the session has to approve it. This means a team or committee has to work on it. Which means that the Holy Spirit worked in someone’s life. A “calling” was established between the Holy Spirit and one person, and six months later, the session approves something totally different and the “called” person is not even involved in it. And by then, the “called” person has lost interest.
Might I add the old joke here that a camel is a horse that was designed by a committee?
So, in that scenario was it a calling of the Holy Spirit at all, or did the church bureaucracy grieve the Holy Spirit?
Having had countless ideas killed by the ruling body is more about my antagonistic relationship with the ruling body than with anyone’s relationship with the Holy Spirit. Part of my reason for writing is that I do not have a body of people calling themselves Christians who disagree with everything I say just because I said it telling me that what I suggest cannot ever happen. But is that grieving the Holy Spirit?
One definition sounded the best, that grieving the Holy Spirit is the continual and persistent rebellion of us against God.
I can live with that definition and I can consider myself guilty at times.
But whatever the phrase means, mentioned only twice in the Bible and never defined, we should not grieve the Holy Spirit. And for the Holy Spirit to have the capacity of being grieved, the Holy Spirit must be a person, one of the three Persons of the Trinity. Maybe grieving the Holy Spirit starts with thinking of the Holy Spirit as an “it.”
Soli Deo Gloria. Only to God be the Glory.
Thoughts from Mark "Hat" Rackley 
Lesningsgudstjenesten
Den 2 september 2023, lørdag
lørdag – uke I
Herrens törnekrona
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.
Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.
Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!
Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.
Psalm 131
Barnlig tillit til Herren
Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn (Matt 11,29).
Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, *
mine øyne er ikke stolte.
Jeg sysler ikke med store ting, *
med det som er over mm evne.
Jeg har roet min sjel, *
som avvent barn hos sin mor.
Som barnet på morens fang, *
slik faller min sjel til ro.
Stol på Herren, Israel, *
fra nå og til evjg tid.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.
Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.
Psalm 132
Guds løfte til Davids hus
Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (Luk 1,32).
I
Herre, kom David ihu *
for all hans møye.
Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:
„Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, *
ikke stige opp på mitt leie.
Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,
før jeg finner et sted for Herren, *
en bolig for Jakobs Veldige.”
I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Ja’ar fant vi den.
La oss gå inn i Herrens hus, *
tilbe ved hans føtters skammel.
Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.
La dine prester kle seg i rettferd, *
dine fromme juble av fryd.
For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.
Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.
II
Herren svor David en ed, han svikter den ikke: *
„Din ætling skal sitte på din trone.
Dersom dine sønner holder mm pakt, *
de bud jeg lærer dem,
skal også deres sønner *
for alltid få sitte på din trone.”
For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:
„Dette er mitt hvilested til evig tid, *
her har jeg ønsket å bo.
Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.
Prestene vil jeg kle i frelse, *
de fromme skal juble av fryd.
Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.
Hans fiender vil jeg kle i skam, *
men på hans hode skal kronen funkle.”
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.
Kom og se Guds verk.
Han har gjort vidunderlige ting på jorden.
Første lesning
Jer 7,1-20
Fra profeten Jeremias bok.
Profeti om det nytteløse i å sette sin lit til templet
Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Still deg i porten til Herrens hus. Der skal du rope ut dette budskap: Hør Herrens ord, alle dere judeere som går inn gjennom disse portene for å bøye dere og tilbe Herren. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: La deres adferd og gjerninger forbedres, så lar jeg dere bo på dette sted. Sett ikke deres lit til løgnaktige ord som disse: «Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!» Men dersom dere forbedrer deres adferd og gjerninger og gjør rett mot hverandre, dersom dere ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke lar det flyte uskyldig blod på dette sted og ikke holder dere til andre guder, til skade for dere selv, da vil jeg for alle tider la dere bo på dette sted, i det landet jeg gav deres fedre i gamle dager og for evig.
Men dere stoler på løgnaktige ord, som det ikke er noe gagn i. Er det ikke så at dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet og sverger falsk, at dere tenner offerild for Baal og holder dere til andre guder som dere ikke kjenner? Så kommer dere og trer frem for meg i dette huset som bærer mitt navn, og sier: «Vi er frelst.» Og enda holder dere på med alle disse avskyelige ting! Mener dere da at dette huset som bærer mitt navn, er en røverhule?
Også jeg kan se, lyder ordet fra Herren. Gå bare til mitt hellige sted i Sjilo, hvor jeg lot mitt navn bo i den første tiden, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen hos mitt folk, Israel. Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerninger, lyder ordet fra Herren, fordi dere ikke ville høre enda jeg talte til dere sent og tidlig, og ikke svarte når jeg ropte til dere, så vil jeg gjøre med dette huset som bærer mitt navn, og som dere setter deres lit til – det stedet som jeg gav dere og fedrene deres – likedan som jeg gjorde med Sjilo. Og jeg vil støte dere bort fra mitt ansikt, likesom jeg støtte fra meg alle brødrene deres, hele Efraims ætt.
Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke bære frem klage eller bønn for det. Prøv ikke å overtale meg, for jeg vil slett ikke høre på deg. Ser du ikke hva de driver på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem? Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig for å bake offerkaker til himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder, slik at de vekker min harme. Det er ikke meg de krenker, sier Herren, men seg selv, så de skal rødme av skam. Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette sted, over folk og fe, over skogens trær og markens grøde. Min harme skal brenne og ikke slukne.
Responsorium Jer 7,11; Jes 56,7; Joh 2,16
Mener dere at dette hus som bærer mitt navn er en røverhule?
* Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.
Gjør ikke min Fars hus til en kremmerbod.
* Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.
Annen lesning
Fra den hellige biskop Johannes Krysostomos’ homilier over Matteusevangeliet.
Overse ikke en bror i nød mens du utsmykker kirken
Vil du ære Kristi legeme? Ringeakt det da ikke når det er nakent. Ær ham ikke med klær av silke her mens du ikke bryr deg om ham, forfrossen og naken, utenfor. For han som sa: Dette er mitt legeme, og som bekreftet virkeligheten med ord, han har også sagt: Dere så meg sulten, og ga meg ikke mat, og Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Han trenger sannelig ikke fine klær, men et rent hjerte, og det krever stor omsorg.
Så la oss lære å leve etter visdommen og ære Kristus på den måten han selv ønsker. For den som blir æret, har mest glede av den æren han selv ønsker å få, ikke av den vi selv liker å gi ham. Peter trodde han æret Herren ved å vegre seg mot at han skulle vaske hans føtter. Men det han ville, var ikke noen ære, men det motsatte. Du skal også vise ham ære på den måten han har foreskrevet da han sa at du skulle gi din rikdom til de fattige. For Gud trenger ikke kar av gull, men hjerter av gull.
Jeg sier ikke dette for å forhindre at det blir brakt slike gaver til Gud, men samtidig med dem og forut for dem, bør det bli gitt almisser. Ganske visst tar Gud imot de førstnevnte gavene, men han vil mye heller ha de sistnevnte. Det er bare giveren som har gagn av de førstnevnte gavene, men almisser er også til gagn for mottageren. I det første tilfelle gir gaven anledning til å vise seg, men i det annet tilfelle er det bare almisse og gavmildhet.
Hvilken nytte er det i at Kristi bord er belesset med gylne begre når han selv dør av sult? Mett først den som hungrer og smykk så bordet med det som blir til overs. Du lager en kalk av gull, men du gir ikke et glass vann? Og hva nytter det å dekke bordet med duker innvevde med gull, uten å gi ham selv nødvendige klær? Hva vinner man på det? For si meg: Hvis du så noen som manglet den nødvendige mat, men forlot ham slik og bare dekket bordet med gull, tror du at han da ville være takknemlig mot deg? Ville han ikke snarere bli indignert? Og om du så ham bare kledt i slitte filler og skjelvende av kulde, men uten å tenke på klær reiste gylne søyler for ham og sa at du gjorde det til hans ære? Ville han da ikke synes at du gjorde narr av ham og hånet ham på det groveste?
Slik skal du også tenke angående Kristus, når han flakker omkring som en fremmed og ikke har tak over hodet. Du tar ikke imot ham som gjest, men du utsmykker dine gulv, vegger og søylehoder og henger sølvkjeder om lampene. Men ham selv, som ligger bundet i et fengsel, kan du ikke engang bekvemme deg til å besøke. Dette sier jeg ikke for å forhindre at en bruker slik utsmykning, men for at en både skal sørge for det ene og det andre. Ja, jeg oppfordrer til og med til å gjøre det ene før det andre blir gjort. For ingen er noen gang blitt anklaget for ikke å utsmykke, men den som unnlater å øve barmhjertighet, er bestemt til Gehenna, til den ild som aldri slukkes og til å pines av de onde ånder. Overse derfor ikke den bror som er i nød når du utsmykker huset. For han er et mer dyrebart tempel.
Responsorium
Jeg var sulten, og dere ga meg mat, jeg var tørst, og dere ga meg å drikke, jeg var hjemløs, og dere tok dere av meg.
* Sannelig sier jeg dere, at det dere har gjort mot én av disse mine minste brødre, har dere gjort mot meg.
Den som hjelper en stakkar, låner til Herren.
* Sannelig sier jeg dere, at det dere har gjort mot én av disse mine minste brødre, har dere gjort mot meg.
Bønn
Allmektige Gud, du forener dine troende i et felles håp. La ditt folk elske det du befaler og lengte etter det du lover, så våre hjerter under alle livets omskiftelser er fast forankret der hvor de sanne gleder finnes. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
LikeLike
8882igår HELIGA BRYNOLF MED TÖRNEKRONAN SKARA SVERIGE IDAG MARIAVALL SVERIGE : VIJESTI IZ ŽIVOTA CRKVE0
Propovijed nadbiskupa Kutleše na svetkovinu Gospe od Suza u Pleternici
BY MARIJA S. · PUBLISHED 31/08/2023 · UPDATED 03/09/2023
Donosimo propovijed predsjednika HBK zagrebačkog nadbiskupa Dražena Kutleše upućenu na svetkovinu Gospe od Suza 31. kolovoza 2023. u Pleternici.
Foto: Požeška biskupija // zagrebački nadbiskup Dražen Kutleša
Draga braćo i sestre,
ponovno nas je na tako jednostavan, nenametljiv i ponizan način, okupila Marija, Majka Sina Božjega da nam pokaže svoju ljubav i svoju sućut koju ima prema nama.
U temelju ovog našeg današnjeg okupljanja stoji događaj iz kolovoza 1953. godine kada je reljef Bezgrešnoga Srca Marijina, izrađen od gipsa u kući jedne obitelji proplakao ljudskim suzama kroz puna četiri dana. Taj je događaj dokumentiran, analiziran, te je utvrđeno da je uistinu riječ o pravim ljudskim suzama. U mjesecima koji su uslijedili nakon samog događaja, dogodila su se brojna obraćenja, kao i fizička ozdravljenja koja znanost nije mogla objasniti.
Naredne 1954., godinu dana nakon događaja u Siracuzi, papa Pio XII. obraćajući se sudionicima Marijanskog kongresa, između ostalog, upitao se: „Hoće li ljudi razumjeti tajanstveni govor ovih suza?“[1]
Mi smo danas donijeli i svoje suze, radosti ili žalosti, nade ili tjeskobe. U Dijalogu Božanske providnosti sv. Katarina Sijenska svjedoči da joj je Bog Otac rekao: „Moraš, dakle, znati da svaka suza proizlazi iz srca.“[2] Drugim riječima, suze otkrivaju ono što nam je u srcu, dapače puno puta govore ono što nam je nemoguće izreći riječima.
Ovaj čudesan događaj, brojne situacije našega života i papin poticaj da odgonetnemo tajnu Marijinih suza postavljaju nam pitanja: Što potiče Mariju da i danas plače? Zbog čega plačemo i od kuda dolaze naše suze? Što naše suze govore o našem srcu?
Jedino istinom o sebi pročistit ćemo svoju ljubav prema Bogu i čovjeku, a onda i svoje suze. Jedino tada ćemo svoje suze radosti ili žalosti moći sjediniti s Marijinim suzama. U tom smislu večeras možemo postaviti tri pitanja.
I. Zašto Marija i danas plače?
Kako bismo to mogli razumjeti, morali bismo znati koji je izvor Marijinih suza.
Evanđelja svjedoče o Isusovim suzama. Čudesno je to otajstvo, Bog koji u sućuti i ljubavi prolijeva suze zbog svakog čovjeka. Prolijevao je suze nad mrtvim Lazarom, plakao je nad svojim narodom i Jeruzalemom.
S druge strane, o Marijinim suzama nije ništa zapisano u Evanđeljima, no zasigurno je kao majka isplakala svoje srce i dušu nad pregorkom patnjom svoga Sina.
Razmatrajući otajstvo Marijine boli pod križem sveti Bernard izjavljuje: „Kristova je Majka ušla u muku svoga Sina po svojoj ljubavi.“[3] Kao što je po ljubavi ušla u muku svoga Sina, tako po sućuti ulazi u životne situacije svakoga od nas.
Iako „danas Marija prebiva u radosti i slavi uskrsnuća.“, reći će papa Benedikt XVI. „i suze prolivene podno križa pretočene su u osmijeh koji ništa ne može izbrisati…“, ipak, „njezina majčinska samilost prema nama ostaje nepromijenjena.“[4] Marija i dalje ljubi, trpi i pati zbog svoje djece, zbog svoje Crkve.
Marija, dakle, voli svako svoje dijete, i kao majka s najnježnijom pažnjom prilazi onima koji su, poput njezina Sina na križu, u časovima svoje muke, ostavljenosti i patnje. Ona voli sasvim jednostavno jer smo njezina djeca, po volji Kristovoj na križu.
U Zbornoj molitvi današnje svetkovine molimo: „Daj da ljudi potaknuti suzama Majke tvoga Sina, oslobode svoj um i srce od zabluda, odbace djela tame te ponovno povjeruju tvojoj ljubavi.“[5]
Povod Marijinim suzama su zablude koje su zaslijepile čovječanstvo, naraštaji su priljubljeni isključivo uz ovu zemlju, koja pruža trenutne, časovite utjehe, koje obmanjuju. Zaboravili su da imaju dušu, da postoji vječnost i besmrtnost pa žele uživati u svemu što im pruža lažni zemaljski raj.
Na mnogim razinama, od obiteljske do međunarodne, gazi se Isusova zapovijed ljubavi, nepravdama i sebičnošću, podjelama i nasiljem. Među ljudima gospodari sve veća „hladna, lagodna i globalizirana ravnodušnost.“[6] I novo tisućljeće svjedoči, teškim i krvavim ratovima, progonima i ubijanjima, kako kršćana tako i drugih. Jer je i dalje ljudsko srce nemirno bez Boga, a „iznutra, iz srca čovječjega, izlaze zle namisli“ (usp. Mk 7,23).
Dostojanstvo čovjeka, kojega je Bog stvorio slobodnim da čini dobro i odabire dobro, stežu okovi unutarnjeg ropstva grijeha; a onaj tko odabire grijeh, umanjuje svoje dostojanstvo i gazi tuđe.
Marija plače zbog tvrdoće ljudskog srca, našeg srca. Stoga molimo danas da gledajući Marijine suze oslobodimo um i srce od zabluda te odbacimo djela tame!
II. Zašto čovjek danas plače?
U djelu Dijalog Božanske providnosti sv. Katarina Sijenska navodi tri vrste ljudskih suza.
Prva vrsta ljudskih suza su suze sebičnosti. Čovjek plače jer nema odgovora na megalomaniju svojih egoističnih zahtjeva. Ima oči pohlepe veće od svojih stvarnih potreba. Današnjem naraštaju ponekad nedostaje ravnoteže da prepozna što je stvarno moguće u određenoj situaciji pa mu zahtjevi postaju nerealni. Zato kukamo i plačemo nad samima sobom stavljajući pred sebe, naše obitelji i društvo zahtjeve koje je nemoguće ostvariti.
Sa sličnom se neravnotežom srca susretao i sv. Augustin u 5. st kada kaže: „(…) ti susrećeš ljude koji plaču nad svojim vremenom kao da bi vremena naših pređa bila dobra. Kad bi se mogli vratiti u vremena otaca svojih i onda bi isto mrmljali. Ti misliš da su prošla vremena bila dobra, jer to nisu bila tvoja vremena, pa su zato dobra.“[7]
Mrmljanje, ogorčenost i defetizam proizlazi iz srca, a prečesto je plod sebičnosti, a ne stvarne nepravde.
Druge suze kojima čovjek plače su suze kajanja. Sv. Pavao piše Korinćanima: „…sad se radujem, ne što ste se ožalostili, nego što ste se ožalostili na obraćenje. Jer ožalostili ste se po Božju (…) Jer žalost po Božju rađa neopozivo spasonosnim obraćenjem, a žalost svjetovna rađa smrću“ (usp. 2Kor 7,9-10). Žalost zbog vlastitih slabosti i grijeha je „žalost po Božju“ koja nas rađa za vječni život. A „svjetovna žalost“ nastaje zbog neispunjenih grešnih stremljenja i plod joj je smrt.
Prisjetimo se, braćo i sestre, Petrovih suza u noći kada je Isus bio izdan i predan na raspeće. Isus mu kaže: „Zaista, zaista, kažem ti, pijetao neće zapjevati dok me tri puta ne zatajiš“ (Iv 13,38). Tako se i dogodilo. Kasnije, u kući velikog svećenika, Isus je pogledao Petra, „sjetio se (Petar) riječi koje mu je Gospodin rekao“ pa „iziđe i gorko zaplaka“ (Lk 22,61-62). Bile su to suze boli. Zahvaljujući tim suzama kasnije je Petar mogao ispovjediti „Gospodine, ti sve znaš; ti znaš da te ljubim“ (Iv 21,17). Bile su to „suze koje daju život“, suze koje nastaju iz kajanja. Bol zbog grijeha pomiješala se radošću zbog nade u božansko milosrđe, pa oko počinje plakati čisteći srce.[8] Danas se to događa u svakoj srcem proživljenoj sv. ispovjedi.
Treće suze kojima čovjek plače su suze sućuti i sebedarja. Kako čovjek postaje slobodniji u srcu od vlastitih interesa, navezanosti i taštine, postupno sve više osjeća sućut i radost. Ljudsko srce postaje sve sličnije Božjem srcu.
Tada čovjek plače u sućuti zbog onih koji odbacuju Boga, zbog obitelji koje su ugrožene hedonizmom i dezorijentirane u svojemu poslanju i smislu, zbog nasilja i krvi diljem svijeta, zbog sukoba i mržnje na svim razinama.
Suze sućuti postaju suze molitve zbog svih onih koji ne mole, koji su opterećeni mnoštvom drugih interesa. Suze koje dovode do obraćenja savjesti. Suze sućuti plodne su konkretnom ljubavlju prema pojedincima, obiteljima i društvu u cjelini.
III. Zašto je potrebno danas liječiti naše oči kapima sjećanja?
U svijetu obuzetom brzinom, bukom i neprestanim smetnjama, postaje sve izazovnije pronaći tišinu i duboki duhovni sklad. Upravo stoga se obraćamo Majci Mariji od Suza, koja čuva tajnu Božje prisutnosti u svojem srcu. Marija nas uči da pronađemo snagu u šutnji, gdje možemo bolje razumjeti i iskusiti Božju prisutnost. Ona nas poziva da se oslobodimo zavodljive idolatrije sadašnjeg trenutka, koja nas odvraća od razmišljanja o vječnom i odnosu s Bogom.[9]
Majko od Suza, koja čuvaš Božju tajnu, oslobodi nas od idolatrije sadašnjeg trenutka, u koju upada onaj tko zaboravlja. Zaboraviti svoje korijene, svoju povijest i svoj duhovni temelj znači osuđivati se na zarobljenost u prolaznim trenucima. Zaboravljajući gubimo smisao, gubimo pravac i gubimo vezu s onim što je istinski važno. No, sjećanja su, kako slikovito kaže Papa Franjo, poput čarobnih „kapi za oči“ – koje nam, baš poput suza, čiste oči, naš duhovni vid. Kroz sjećanja se oslobađamo okova zaborava i vraćamo se svojim korijenima. Kroz njih dolazimo do svježine početaka.
Očisti nam, Majko od Suza, oči kapima sjećanja da se vratimo svježini naših duhovnih korijena. Kroz sjećanja na naše duhovne početke i borbe, naša susretanja s Bogom i trenutke duhovnih uspona i padova, mi se obnavljamo, postajemo sposobni za iskrenu molitvu i pokoru. Vraćamo se korijenima same Crkve, ispunjavajući je duhom molitve i pokore. [10]
Majko, očisti naše oči kapima pamćenja! Kako ne pomisliti da je Djevica Marija sve to učinila svojim plačem, iznenađujuće ljudskim i tako duboko majčinskim? Kako ne vjerovati da je njezin plač upravo ona kap sjećanja koja čisti oči Crkve od svake prljavštine zla i od zaraze ravnodušnosti koja njezine učenike čini manje sjajnima i svijetlima? Kako ne vidjeti u tom tihom plaču olakšanje kojem se nadamo kako bismo dobili lice Crkve koja je više moleća i pokajnička?
Da, Marija plače suze koje liječe! To su suze koje, poput kapi za oči, daju povjerenje, nadu i utjehu zbog sjećanja koje je sačuvano u njima: sjećanja na Božje milosrđe. Marija plače prisjećajući se, to jest noseći u majčinskom srcu Isusove riječi i događaje. Marija plače pokazujući nam svoje srce a suze, koje se rađaju iz njega i vode k njemu, ukazuju na prisutnost Boga s nama i potiču nas da podignemo pogled prema Kraljevstvu Božjem koje nam tiho dolazi ususret i diskretno nastavlja rasti u brazdama naših zajednica.
Draga braćo i sestre, Gospa od Suza nas poziva da se suočimo sa svojim životima i duhovnim putem. Kroz suze, šutnju, sjećanja i molitvu, mi možemo pronaći svježinu i snagu koja nam je potrebna. Molimo Majku Mariju od Suza da nas vodi tim putem, da nas oslobodi zavodljive privlačnosti sadašnjeg trenutka i da nam otvori oči za tajne Božje ljubavi. Neka nas sjećanja potaknu da budemo bolji pastiri svojih duša i da se vratimo korijenima naše vjere.
Neka nas Gospodin blagoslovi i osnaži da hodamo tim putem preobrazbe i dubokog duhovnog preporoda, kako bismo postali svjetlo u ovom svijetu, svjedočeći ljubav, istinu i nadu koje dolaze od Boga. Tako neka bude. Amen.
___________________
[1] Pio XII., Radio poruka sudionicima Marijanskog kongresa, 17.10.1954.
[2] Sv. Katarina Sijenska, Dijalog Božanske providnosti, Split, 1988., str. 177.
[3] Sv. Bernard, Homilija za nedjelju u osmini Uznesenja
[4] Benedikt XVI., Esplanada ispred bazilike Notre-Dame du Rosaire, Lourdes, 15.09.2008.
[5] Zborna molitva svetkovine Gospe od Suza
[6] Franjo, Frateli tutti, 30
[7] Sv. Augustin, Govori, u: Časoslov IV, srijeda XX. tjedan, str. 82.
[8] Sv. Katarina Sijenska, Dijalog Božanske providnosti, Split, 1988., str. 178.
[9] Usp. Franjo, Molitva Mariji nakon ispovijesti vjere biskupa CEI, 23. svibnja 2013.
[10] Usp. Franjo, Molitva Mariji nakon ispovijesti vjere biskupa CEI, 23. svibnja 2013
Izvor: IKA
U Pleternici mnoštvo vjernika proslavilo Gospu od Suza
VIDEO Nadbiskup Kutleša predvodi svečanu misu na blagdan Gospe od Suza u Pleternici
Susret nadbiskupa Kutleše s biskupom Škvorčevićem u Požegi
4 total views , 4 views today
stranica 1 od ukupno 1
1
Tags: Gospa od suzahodočasnicinadbiskup Dražen KutlešaPleternicaPožegapropovijedsvetište
NEXT STORY
Natjerala je kćer da isprazni pastu za zube na tanjur i naučila je najvažniju lekciju u životu
PREVIOUS STORY
Blagdan Gospe od Suza
YOU MAY ALSO LIKE…
0
’40 dana za život’ organizira križni put za nerođene u Zagrebu
15/03/2023
0
Biskup Glasnović predsjedao svečanom misom na Antunovo na Svetom Duhu
13/06/2022
0
4. lipnja 2011. papa Benedikt u Zagrebu – ‘Zajedno u Kristu’
04/06/2023
NO RESPONSES
Comments1
Pingbacks0
suzana FILOMENA MONIKAVaš komentar čeka odobrenje. Ovo je pretpregled; vaš će komentar postati vidljiv nakon odobrenja.
03/09/2023 u 16:02Sveti Franjo Asiškis inlägg igår skara HELIGA BRYNOLF BISKOP AV SKARA IDAG MARIAVALL SVERIGE : PDF fil Den 3 september 2023, söndag 22 söndagen ‘under året’ Gregorius den store påve och kyrkolärare Mariavall: fest – firas ej Inledning: Jesu Kristi korsoffer är själva kulmen på Guds frälsningsplans mysterium. Kyrkan lever ständigt av den, därför firar hon eukaristin. Här lär vi känna korsets lära, som är Guds visdom och styrka för oss. HERRE – för vår frälsnings skull tog du korset på dina axlar. Herre, förbarma dig. KRISTUS- du stod upp från de döda för att vi skulle ha liv i överflöd. Kristus, förbarma dig. HERRE – du ska komma i härlighet, för att döma världen efter troheten mot ditt evangelium. Herre, förbarma dig. Dagens bön: Du kraftens Gud, från vilken alla goda gåvor kommer, väck kärleken till liv i våra hjärtan, så att vi förmår att älska dig och nådens liv i oss bevaras och kan växa. Ge-nom din Son Läsningar: Jer 20:7-9, Ps 63, Rom 12:1-2, Matt 16:21-27 Första läsningen Jer 20:7-9 (Du förledde mig, Herre, du fick övertaget) Läsning ur profeten Jeremias bok. Du förledde mig, Herre, och jag lät mig förledas. Du blev mig för stark, du fick övertaget. Jag har blivit till ständigt åtlöje, alla gör narr av mig. Ty varje gång jag talar måste jag ropa, måste jag skrika: »Våld och förtryck!« Ja, mig har Herrens ord vållat ständigt spott och spe. Men tänker jag: »Jag bryr mig inte om honom, aldrig mer skall jag tala i hans namn«, då blir det i mitt bröst som brann där en eld, instängd i mitt innersta. Jag försöker stå emot men förmår det inte. Så lyder Herrens ord. Responsoriepsalm (643) Ps 63:2-6, 8-9 R. Min själ törstar efter Gud, efter den levande Guden. Gud, du är min Gúd, * i gryningen söker jag díg. Min själ törstar efter dig, min kropp längtar efter díg * i ett torrt land som försmäktar utan vátten. R. Så skådar jag nu efter dig i témplet * för att få se din makt och din ära. Ty din nåd är bättre än lív, * mina läppar skall prísa dig. R. Så skall jag då lova dig så länge jag léver, * i ditt namn skall jag lyfta mina händer. Min själ blir mättad som av märg och fétt, * och med jublande läppar lovsjunger min mún, R. Ty du är min hjälp, * och under dina vingars skugga júblar jag. Min själ håller sig intill dig, * din högra hand beskyddar mig. R. Andra läsningen Rom 12:1-2 (Frambär er själva) Läsning ur Paulus brev till romarna. Jag ber er, bröder, vid Guds barmhärtighet, att frambära er själva som ett levande och heligt offer som behagar Gud. Det skall vara er andliga gudstjänst. Anpassa er inte efter denna världen, utan låt er förvandlas genom förnyelsen av era tankar, så att ni kan avgöra vad som är Guds vilja: det som är gott, behagar honom och är fullkomligt. Så lyder Herrens ord. Halleluja Jfr Ef 1:17-18 Må vår Herre Jesu Kristi Fader ge vårt inre öga ljus, så att vi ser vilket hopp han har kallat oss till. Evangelium Matt 16:21-27 (Förneka sig själv) Läsning ur det heliga evangeliet enligt Matteus. Vid den tiden började Jesus förklara för sina lärjungar att han måste bege sig till Jerusalem och lida mycket genom de äldste och översteprästerna och de skriftlärda och bli dödad och bli uppväckt på tredje dagen. Petrus tog honom då avsides och började förebrå honom och sade: »Må Gud bevara dig, herre. Något sådant skall aldrig hända dig.« Men Jesus vände sig om och sade till Petrus: »Håll dig på din plats, Satan. Du vill få mig på fall, för dina tankar är inte Guds utan människors.« Sedan sade Jesus till sina lärjungar: »Om någon vill gå i mina spår, måste han förneka sig själv och ta sitt kors och följa mig. Ty den som vill rädda sitt liv skall mista det, men den som mister sitt liv för min skull, han skall finna det. Vad hjälper det en människa om hon vinner hela världen men måste betala med sitt liv? Med vad skall hon köpa tillbaka sitt liv? Människosonen skall komma i sin faders härlighet med sina änglar, och då skall han löna var och en efter hans gärningar.« Så lyder Herrens evangelium. Förböner: Genom Kristus, som dog, uppstod och nu lever för alltid, frambär vi våra böner till Gud, vår Fader. 1. Låt din Sons offer förena alla våra bröder och systrar i tron, hoppet och kärleken. Vi ber dig: Herre, hör vår bön. 2. Skänk fred åt alla de länder som plågas av krig och orättvisor. Vi ber dig: Herre, hör vår bön. 3. Hör ropen från dem som drabbats av lidanden och sjukdomar, och hjälp dem så att de inte förlorar sitt kristna hopp. Vi ber dig: Herre, hör vår bön. 4. Beskydda dem som kämpar för en förbättring av människans villkor, för familjernas rättigheter och för människans värdighet. Vi ber dig: Herre, hör vår bön. 5. Stärk tron och enheten bland oss som idag deltar i firandet av den heliga eukaristin. Vi ber dig: Herre, hör vår bön. Herre, hör våra böner, som vi idag bär fram till dig i tro på att du kommer oss till hjälp. Genom Kristus, vår Herre. Amen.
LikeLike
LikeLike